Margarete Buber-Neumann

Margarete Buber-Neumann

Margarete Buber-Neumann.jpg

Personlig information
FødtMargarete Thüring Rediger på Wikidata
21. oktober 1901 Rediger på Wikidata
Potsdam, Brandenburg, Tyskland Rediger på Wikidata
Død6. november 1989 (88 år) Rediger på Wikidata
Frankfurt am Main, Hessen, Tyskland Rediger på Wikidata
GravstedHauptfriedhof Frankfurt Rediger på Wikidata
Politisk partiKommunistische Partei Deutschlands, CDU, SPD Rediger på Wikidata
SøskendeBabette Gross Rediger på Wikidata
PartnerHeinz Neumann Rediger på Wikidata
BørnBarbara Goldschmidt,
Judith Buber Agassi Rediger på Wikidata
Uddannelse og virke
BeskæftigelseJournalist, skribent Rediger på Wikidata
Nomineringer og priser
UdmærkelserStorkors af Forbundsrepublikken Tysklands fortjenestorden (1980) Rediger på Wikidata
Fængslet iRavensbrück, Lubjanka Rediger på Wikidata
Information med symbolet Billede af blyant hentes fra Wikidata. Kildehenvisninger foreligger sammesteds.

Margarete Buber-Neumann (født Thüring 21. oktober 1901 i Potsdam, død 6. november 1989 i Frankfurt am Main) var en tysk, politisk skribent. Buber-Neumann var under mellemkrigstiden aktiv i Tysklands kommunistiske parti. I eksil i Sovjetunionen blev hun 1938 arresteret og var i to år fange i Gulag. I 1940 overførtes hun fra Sovjet til Tyskland, hvor hun af nazisterne sattes i koncentrationslejr. Efter anden verdenskrigs afslutning boede hun en tid i Sverige og skrev her bogen Als Gefangene bei Stalin und Hitler (Fånge hos Hitler och Stalin).

Biografi

Det tidligere hotel Lux i Moskva.
Kvindelige fanger i Ravensbrück, da Røde Kors ankom i april 1945. De hvide kryds markerer de heldige, der skulle afhentes.

Margarete Thüring stammede fra en middelklassefamilie i Potsdam. Som barn hadede hun sin tyranniske far, der tidligt vakte hendes sympati med alle undertrykte. Hun fik støtte fra sin liberale, kultiverede mor. Under første verdenskrig blev Buber-Neumann politisk aktiv og satte sit håb til en kommende verdensrevolution. Tyve år gammel, i 1921, kom hun med i det tyske kommunistparti KDP. Hun uddannede sig til lærerinde, men viede sig i større grad til undergrundsarbejde for KDP, hvor hun mødte og giftede sig med Rafael Buber, søn af den jødiske filosof Martin Buber. Parret blev skilt i 1929, og deres to døtre, der først boede hos moren, senere hos farens forældre, måtte senere som halvt jødiske flygte til Palæstina efter Hitlers magtovertagelse. [1] Også her boede de hos Martin Buber og hans kone. Margarete mødte på denne tid Heinz Neumann, en af KDPs centralfigurer og direkte involveret i de kantonesiske bønders og arbejderes oprør i Kina. Buber-Neumann blev hans medarbejder; senere giftede de sig og arbejdede sammen for KDP i Tyskland, Spanien og Frankrig; men ideologiske modsætninger indad i partiet, en voksende antikommunisme og Hitlers fremmarch tvang dem til at flygte til Moskva i 1933 under falske navne. [1] I Moskva boede de sammen med mange andre vestlige migranter på Hotel Lux. [2] Under Stalins store udrensninger blev Neumann arresteret i april 1937 og forsvandt sporløst. I juni 1938 kom turen til hans kone, der blev sendt i lejr i provinsen Karaganda i to år.

I foråret 1940, da Molotov-Ribbentrop-pagten var i kraft, blev Buber-Neumann af den sovjetiske sikkerhedstjeneste NKVD - som hundredvis af andre tyske flygtninge i Moskva - udleveret til Tyskland. SS indsatte hende i koncententrationslejren Ravensbrück, hvor hendes vidnesbyrd fra Stalins helvede isolerede hende fra de andre kommunistiske fanger. Kun den tjekkiske Milena Jesenská, forfatter og ven af Kafka, forstod, for hun havde for længst gennemskuet Stalins politik. "Og der, blandt hadefulde medfanger og pligtopfyldende angivere, udviklede der sig et venskab mellem de to kvinder, der transcenderede det inferno, der omgav dem." I 1950'erne blev Buber-Neumann inviteret til Bergen, hvor hun fortalte fra sit liv, og understregede, at den sovjetiske økonomi stadig afhang af slavearbejde. Hendes hovedanliggende var imidlertid sameksistenspolitikken, i hendes øjne et blændværk, fordi sovjetdiktaturet, som alle diktaturer, i sin natur var aggressivt. Én af bergenserne efterspurgte håbefuldt et alternativ til sameksistenspolitikken. Ellers sad publikum tavse; først 30 år senere så de ud til at forstå, hvad Buber-Neumann den gang havde prøvet at meddele. [3]

I 1963 udgav hun Kafkas Freundin Milena om sit venskab med Jesenská. Da Margarete Buber-Neumann siden flyttede tilbage til Tyskland, levede hun et ret tilbagetrukket liv som skribent.

Fange hos Stalin og Hitler

Dette skriver Buber-Neumann i forordet til sin bog om sine erfaringer fra Stalins Gulag og Hitlers koncentrationslejr. Fange hos Stalin og Hitler er en usentimental, men gribende skildring af det, hun gennemlevede under sine syv år i lejr. Bogen er samtidig en slags rapport over de sovjetiske og nazistiske retssystemers og fangelejrenes brutalitet.

Forfatterskab

  • Margarete Buber-Neumann: Fange hos Stalin og Hitler, København: Schønberg, 1956, oversat af Jørgen Schleimann, på danske biblioteker, hentet 2014-03-09.
  • Margarete Buber-Neumann: Kafkas Freundin Milena; 1963

Noter

  1. ^ a b Margarete Buber-Neumann
  2. ^ https://www.kas.de/c/document_library/get_file?uuid=e5f76aa7-0b6e-1ddf-5268-7282e0a5ca7e&groupId=252038 Tyske kommunister i eksil på hotel Lux
  3. ^ Gunnar Helge Carlsen: "Moralsk rejse", Bergens Tidende

Eksterne henvisninger

Medier brugt på denne side

Margarete Buber-Neumann.jpg
Margarete Buber-Neumann, german writer
Hotel Luxe Moscow.jpg
Forfatter/Opretter: MartinPUTZ, Licens: CC BY-SA 3.0
The famous Hotel Luxe (Люксъ) building in Tverskaya ulitsa, Moscow, under renovation
Female prisoners in Ravensbrück chalk marks show selection for transport.jpg
Females prisoners in the... en:Ravensbrück concentration camp, the chalk mark on their back show that they have been selected for transport by the Swedish Red Cross Buses in Germany during the end of World War II en:White Buses. NOTE! The white crosses mark that the women are prisoners and not that they are selected; in 1943/44 the fabric for prison uniforms ran out, women were then given "civilian" clothes that SS collected from executed prisoners. The clothes were painted with a white cross to mark the prisoner-status and prevent escape. Margarete Buber-Neumann write in her book Under Two Dictators. Prisoner of Stalin and Hitler: "SS had no fabric for the production of new prison clothing. Instead they drove truckloads of coats, dresses, underwear and shoes that had once belonged to those gassed in the east, to Ravensbrück. / ... / The clothes of the murded people were sorted, and at first crosses were cut out, and fabric of another color sewn underneath. The prisoners walked around like sheeps marked for slaughter. The crosses would impede escape. Later they spared themselves this cumbersome procedure and painted with oil paint broad, white crosses on the coats." (translated from the Swedish edition: Margarete Buber-Neumann Fånge hos Hitler och Stalin, Stockholm, Natur & kultur, 1948. Page 176) The photo depicts women prisoners gathered when the Red Cross arrive to Ravensbrück in April 1945.