Græslifundet
.jpg)
Græslifundet (norsk Græslifunnet eller Græsliskatten) er et depotfund, der blev gjort i 1878 i Græsli i Tydal kommune i Trøndelag. Fundet blev gravet frem af kartoffelbonden Arnt Kristoffersen[1] på Utstuggu eller Jo-Nils-gården, og det består af 2.253 sølvmønter, nogle sølvstykker og og en fuglefigur i forgyldt sølv.[2] På fundtidspunktet var Græsliskatten det største møntfund fra middelalderen i Norge. Der er rejst en mindesten på fundstedet.
Mønterne er primært fra Norge (2201 stk.) og stammer hovedsageligt fra Olav Kyrres regeringstid (1067-1093). Der var dog også otte mønter slået under Harald Hårderåde (regerede 1046–1066). Desuden var der 38 tyske mønter, 2 danske og 2 imitationer af angelskaksiske mønter samt to mønter, hvis ophav ikke kunne fastslås.[2] De yngste mønter i fundet stammer fra 1070'erne,[3] og det er sandsynligt, at skatten blev nedgravet i 1080'erne. Fundet indeholder så mange forskellige mønter, at intet andet møntfund fra denne tid, har indeholdt mønttyper som ikke har været set i Græslifundet, og dette ene fund udgør også størstedelen af de mønter, som i dag er bevaret. Fuglefiguren er udført i Ringerikestil. Lignende figurer kendes i hele Skandinavien, og fuglen er dateret til omkring 1085.[2]
Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo overtog alle mønterne fra fundet, og finderen og grundejeren modtog findeløn. En del af mønterne endte på private hænder, mens størstedelen fortsat er i Myntkabinettets samling. Enkelte mønter blev byttet med mønter fra andre landes samlinger, som manglede i Myntkabinettens samling. Nogle få mønter er udstillet på Tydal museum.[2]
Galleri
Mønter
Et stykke af et smykke
Et stykke af et smykke, muligvis et armbånd
Dekorerede sølvstykker
Referencer
- ^ Det mystiske Myntfunnet med Gressli-nåla Arkiveret 28. januar 2020 hos Wayback Machine. s-n.no. Hentet 28/1-2020
- ^ a b c d Myntfunnet i Gressli. digitaltmuseum.no. Hentet 28/1-2020
- ^ Gresslifunnet myntfunnet i Tydal. bentehaarstad.photoshelter.com. Hentet 28/1-2020
Medier brugt på denne side
Forfatter/Opretter: NTNU Vitenskapsmuseet, Licens: CC BY 2.0
Denne fugleformede spennen var funnet av Arnt Kristoffersen i Græsli i Tydal i 1878. Funnet vakte oppsikt siden den var funnet sammen med 2253 sølvmynter og flere mindre biter «hakkesølv» (mindre biter av kappet sølvbiter, i blant brukt som valuta). Hele skatten veide 2248 gram og er det nest største myntfunnet på norsk jord. Den var trolig gjemt bort en gang etter 1080.
Funnet var gjort på åkerjord på et sted der det tidligere hadde ligget en steinrøys. Mer enn 2000 av myntene er fra Olav Kyrres regjeringstid (1067–1093), mens åtte er fra faren Harald Hardrådes tid. Myntene ser ut til å være preget i Trondheim. 200 av myntene er av utenlandsk opprinnelse.
Hvorfor skatten en gang ble plassert i ei steinrøys litt utenfor allfarvei i Tydal, kan ingen si noe sikkert om, men teoriene er flere. Ferdselsveien over til Sverige er ikke veldig langt unna, og skatten kan ha vært på vei til Trondheim. Det er anslått at verdien av skatten tilsvarte 30–40 kyr i 1080.
This bird shaped brooch was found by Arnt Kristoffersen in Græsli, Tydal in 1878. The discovery received attention since it was found together with 2253 silver coins and several smaller pieces of hacksilver (fragments of cut silver pieces sometimes used as currency.) The whole treasure weighed 2248 grams and is the second largest coin-discovery on Norwegian soil. It is reasonable to assume that the treasure was probably hidden sometime after 1080.
The discovery was done on farmland at a place where it had been a mound of stones. More than 2000 of the coins stems from the time of Olav Kyrre’s reign (1067 – 1093), while eight of them is from the father Harald Hardråde’s time. All the coins are minted in Trondheim, while 200 of them have foreign origin.
Why the treasure is placed in a mound of stones outside the beaten path in Tydal, no one really knows. The travel route to Sweden is not far away, but the treasure could have been on its way to Trondheim. It is estimated that the value of the treasure was equal to 30 – 40 cows in 1080.
Vennligst krediter/Please credit:
Foto/photo: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
.jpg)
Forfatter/Opretter: NTNU Vitenskapsmuseet, Licens: CC BY 2.0
Græsli-funnet var gjort av Arnt Kristoffersen i Græsli i Tydal i 1878. Funnet vakte oppsikt siden det var så stort. Det bestod blant annet av en fugleformet spenne, 2253 sølvmynter og flere mindre biter «hakkesølv» (mindre biter av kappet sølvbiter, i blant brukt som valuta). Hele skatten veide 2248 gram og er det nest største myntfunnet på norsk jord. Den var trolig gjemt bort en gang etter 1080.
Funnet var gjort på åkerjord på et sted der det tidligere hadde ligget en steinrøys . Mer enn 2000 av myntene er fra Olav Kyrres regjeringstid (1067–1093), mens åtte er fra faren Harald Hardrådes tid. Myntene ser ut til å være preget i Trondheim. 200 av myntene er av utenlandsk opprinnelse.
Hvorfor skatten en gang ble plassert i ei steinrøys litt utenfor allfarvei i Tydal, kan ingen si noe sikkert om, men teoriene er flere. Ferdselsveien over til Sverige er ikke veldig langt unna, og skatten kan ha vært på vei til Trondheim. Det er anslått at verdien av skatten tilsvarte 30–40 kyr i 1080.
The Græsli discovery was done by Arnt Kristoffersen in Græsli, Tydal in 1878. The discovery received attention since it was so big. It contained among others a bird-shaped brooch, 2253 silver coins and several smaller pieces of hacksilver (fragments of cut silver pieces sometimes used as currency.) The whole treasure weighed 2248 grams and is the second largest coin-discovery on Norwegian soil. It is reasonable to assume that the treasure was probably hidden sometime after 1080.
The discovery was done on farmland at a place where it had been a mound of stones. More than 2000 of the coins stems from the time of Olav Kyrre’s reign (1067 – 1093), while eight of them is from the father Harald Hardråde’s time. All the coins are minted in Trondheim, while 200 of them have foreign origin.
Why the treasure is placed in a mound of stones outside the beaten path in Tydal, no one really knows. The travel route to Sweden is not far away, but the treasure could have been on its way to Trondheim. It is estimated that the value of the treasure was equal to 30 – 40 cows in 1080.
Vennligst krediter/Please credit:
Foto/photo: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
.jpg)
Forfatter/Opretter: NTNU Vitenskapsmuseet, Licens: CC BY 2.0
Græsli-funnet var gjort av Arnt Kristoffersen i Græsli i Tydal i 1878. Funnet vakte oppsikt siden det var så stort. Det bestod blant annet av en fugleformet spenne, 2253 sølvmynter og flere mindre biter «hakkesølv» (mindre biter av kappet sølvbiter, i blant brukt som valuta). Hele skatten veide 2248 gram og er det nest største myntfunnet på norsk jord. Den var trolig gjemt bort en gang etter 1080.
Funnet var gjort på åkerjord på et sted der det tidligere hadde ligget en steinrøys . Mer enn 2000 av myntene er fra Olav Kyrres regjeringstid (1067–1093), mens åtte er fra faren Harald Hardrådes tid. Myntene ser ut til å være preget i Trondheim. 200 av myntene er av utenlandsk opprinnelse.
Hvorfor skatten en gang ble plassert i ei steinrøys litt utenfor allfarvei i Tydal, kan ingen si noe sikkert om, men teoriene er flere. Ferdselsveien over til Sverige er ikke veldig langt unna, og skatten kan ha vært på vei til Trondheim. Det er anslått at verdien av skatten tilsvarte 30–40 kyr i 1080.
The Græsli discovery was done by Arnt Kristoffersen in Græsli, Tydal in 1878. The discovery received attention since it was so big. It contained among others a bird-shaped brooch, 2253 silver coins and several smaller pieces of hacksilver (fragments of cut silver pieces sometimes used as currency.) The whole treasure weighed 2248 grams and is the second largest coin-discovery on Norwegian soil. It is reasonable to assume that the treasure was probably hidden sometime after 1080.
The discovery was done on farmland at a place where it had been a mound of stones. More than 2000 of the coins stems from the time of Olav Kyrre’s reign (1067 – 1093), while eight of them is from the father Harald Hardråde’s time. All the coins are minted in Trondheim, while 200 of them have foreign origin.
Why the treasure is placed in a mound of stones outside the beaten path in Tydal, no one really knows. The travel route to Sweden is not far away, but the treasure could have been on its way to Trondheim. It is estimated that the value of the treasure was equal to 30 – 40 cows in 1080.
Vennligst krediter/Please credit:
Foto/photo: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
.jpg)
Forfatter/Opretter: NTNU Vitenskapsmuseet, Licens: CC BY 2.0
Græsli-funnet var gjort av Arnt Kristoffersen i Græsli i Tydal i 1878. Funnet vakte oppsikt siden det var så stort. Det bestod blant annet av en fugleformet spenne, 2253 sølvmynter og flere mindre biter «hakkesølv» (mindre biter av kappet sølvbiter, i blant brukt som valuta). Hele skatten veide 2248 gram og er det nest største myntfunnet på norsk jord. Den var trolig gjemt bort en gang etter 1080.
Funnet var gjort på åkerjord på et sted der det tidligere hadde ligget en steinrøys . Mer enn 2000 av myntene er fra Olav Kyrres regjeringstid (1067–1093), mens åtte er fra faren Harald Hardrådes tid. Myntene ser ut til å være preget i Trondheim. 200 av myntene er av utenlandsk opprinnelse.
Hvorfor skatten en gang ble plassert i ei steinrøys litt utenfor allfarvei i Tydal, kan ingen si noe sikkert om, men teoriene er flere. Ferdselsveien over til Sverige er ikke veldig langt unna, og skatten kan ha vært på vei til Trondheim. Det er anslått at verdien av skatten tilsvarte 30–40 kyr i 1080.
The Græsli discovery was done by Arnt Kristoffersen in Græsli, Tydal in 1878. The discovery received attention since it was so big. It contained among others a bird-shaped brooch, 2253 silver coins and several smaller pieces of hacksilver (fragments of cut silver pieces sometimes used as currency.) The whole treasure weighed 2248 grams and is the second largest coin-discovery on Norwegian soil. It is reasonable to assume that the treasure was probably hidden sometime after 1080.
The discovery was done on farmland at a place where it had been a mound of stones. More than 2000 of the coins stems from the time of Olav Kyrre’s reign (1067 – 1093), while eight of them is from the father Harald Hardråde’s time. All the coins are minted in Trondheim, while 200 of them have foreign origin.
Why the treasure is placed in a mound of stones outside the beaten path in Tydal, no one really knows. The travel route to Sweden is not far away, but the treasure could have been on its way to Trondheim. It is estimated that the value of the treasure was equal to 30 – 40 cows in 1080.
Vennligst krediter/Please credit:
Foto/photo: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
.jpg)
Forfatter/Opretter: NTNU Vitenskapsmuseet, Licens: CC BY 2.0
Græsli-funnet var gjort av Arnt Kristoffersen i Græsli i Tydal i 1878. Funnet vakte oppsikt siden det var så stort. Det bestod blant annet av en fugleformet spenne, 2253 sølvmynter og flere mindre biter «hakkesølv» (mindre biter av kappet sølvbiter, i blant brukt som valuta). Hele skatten veide 2248 gram og er det nest største myntfunnet på norsk jord. Den var trolig gjemt bort en gang etter 1080.
Funnet var gjort på åkerjord på et sted der det tidligere hadde ligget en steinrøys . Mer enn 2000 av myntene er fra Olav Kyrres regjeringstid (1067–1093), mens åtte er fra faren Harald Hardrådes tid. Myntene ser ut til å være preget i Trondheim. 200 av myntene er av utenlandsk opprinnelse.
Hvorfor skatten en gang ble plassert i ei steinrøys litt utenfor allfarvei i Tydal, kan ingen si noe sikkert om, men teoriene er flere. Ferdselsveien over til Sverige er ikke veldig langt unna, og skatten kan ha vært på vei til Trondheim. Det er anslått at verdien av skatten tilsvarte 30–40 kyr i 1080.
The Græsli discovery was done by Arnt Kristoffersen in Græsli, Tydal in 1878. The discovery received attention since it was so big. It contained among others a bird-shaped brooch, 2253 silver coins and several smaller pieces of hacksilver (fragments of cut silver pieces sometimes used as currency.) The whole treasure weighed 2248 grams and is the second largest coin-discovery on Norwegian soil. It is reasonable to assume that the treasure was probably hidden sometime after 1080.
The discovery was done on farmland at a place where it had been a mound of stones. More than 2000 of the coins stems from the time of Olav Kyrre’s reign (1067 – 1093), while eight of them is from the father Harald Hardråde’s time. All the coins are minted in Trondheim, while 200 of them have foreign origin.
Why the treasure is placed in a mound of stones outside the beaten path in Tydal, no one really knows. The travel route to Sweden is not far away, but the treasure could have been on its way to Trondheim. It is estimated that the value of the treasure was equal to 30 – 40 cows in 1080.
Vennligst krediter/Please credit:
Foto/photo: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet